What?

i dag har jeg jobbet, og ligger hjemme i sengen min^^ deilig å være hjemme egentlig. Det har blitt hjemmet mitt dette her nå, er her jeg vil når jeg skal hjem, så det er deilig. hm i dag skal dere faktisk få en historie her. selvom dere har kanskje lest den før. men sånn er det.

Frysedisken
Jeg våkner med et gjesp, og kjenner magen rumler. Jeg reiser meg opp av sengen, og vandrer ut til kjøkkenet. Det er ikke vits å kle på seg, for det er ingen andre. Når jeg kommer inn på kjøkkenet angrer jeg med en gang at jeg kom hit. Jeg har ikke tatt oppvasken på 2 uker nå, og jeg fikk tom for bestikk og tallerkener for en uke siden. Det er strødd med biter av papp, som jeg har brukt som tallerken. Magen rumler igjen, og jeg går til kjøleskapet. Jeg åpner døren og ser inn og oppdager at det er helt tomt, unntatt en gammel makrell i tomat, som jeg ikke aner hvor kommer fra for jeg liker ikke makrell i tomat, og har aldri kjøpt det. Jeg begynner å lure på om noen har lagt den der for å være morsom. Den har hvertfall ligget der en god stund. Minst 1 år. Men jeg kaster ikke noe jeg ikke har kjøpt selv. Jeg lukker kjøleskapet og åpner skuffen med seigmenn. Det er det som får bli frokosten. Jeg skyver pappen vekk fra stolen og oppdager at det er muggen leverpostei på setet. Jeg motstår fristelsen av å legge meg igjen. Jeg tar opp en papp bit, tørker hånden litt over ene siden, og legger den ned på leverpostei biten. Så setter jeg meg ned og spiser seigmenn og damene mine. jeg lar de ha sex med hverandre, hvor plutselig det dukker opp en skrikerunge også. Til slutt spiser jeg hele familien. Jeg sukker i det jeg ser på klokken. Jeg må ned til butikken å kjøpe mat. i kveld får jeg gjester, og det må ryddes før de kommer, og maten må handles først. Jeg kler på meg og går ut av leiligheten min. Når jeg står ute på fortauet, begynner jeg å fundere på hvilken mat butikk jeg skal handle på. Rimi er jo nærmest, men Kiwi er jo kulere. Og har penere damer. Er lenge siden jeg har sett damer, så kiwi blir det. Jeg går bortover veien og plystrer på en note jeg hørte på radioen for noen dager siden. Jeg har ennå ikke fått den ut av hodet. Jeg knar tiningen min hardt mens jeg prøver å tenke på noe helt annet. Plutselig kjenner jeg noe klissete på ene fingeren min, og når jeg tar den vekk fra tinningen, henger det noe svart, slimete noe der. den blir lenger og lenger mens den henger der, og det kan nesten se ut som det er noter. Jeg rister det av meg og fortsetter videre. Når kiwi begynner å vise seg i horisonten, husker jeg handlelappen som henger på kjøleskapet. Jeg hang den der i går for å være sikker på at den ikke ble glemt. Når jeg står på gaten her, husker jeg at den hang der, men jeg var for sulten til å tenke over hva det var. ”faen” mumler jeg i det jeg putter hendene mine ned i lomma mi. Jeg kjenner det ligger en papirbit der nede, og tar den ut for å se hva det er for noe. Jeg ser på lappen og blir litt forvirret. Det er jo handlelappen, men jeg tok den jo ikke med. Jeg ser på den litt til, før jeg går videre. Jeg har den, og det er det som er viktig. Når jeg kommer inn i butikken legger jeg merke til at tonen jeg hadde på hjernen er borte, og jeg blir litt gladere. Jeg tar meg en handlevogn og ser på første objekt på listen. Melk. Jeg begynner å trille bortover gulvet. Jeg ser frysedisken nærme seg og jeg fikk plutselig lyst på pizza. Jeg sakker farten litt, for en dame kommer mot meg. hun ser meg rett i øynene, og jeg får sjokk. Hun er den peneste damen jeg noen gang har sett. Det må ha vært noe med måten jeg så på henne for plutselig stopper hun og ser nøye på meg. ansiktet hennes er bare centimeter fra mitt, og de blodrøde leppene hennes berører nesten mine. Leppene mine beveger seg sakte mot hennes, før hun plutselig trekker seg tilbake og roper ” Der er du! Har du tatt med deg Den Røde Fisken?” jeg ser på henne, ser bak meg hvor det er ingen, jeg ser på henne igjen. enten er hun gal, eller så snakker hun med meg. ”Jeg vet ikke hva du snakker om, men jeg må gå nå” jeg vil egentlig ikke gå, hun er så pen, hjertet mitt hamrer hver gang hun blunker, og slikker seg på leppene. Jeg begynner å gå forbi henne, men hun holder igjen vognen min. ”De sa du kanskje ikke viste hvem du er, men at det var så ille ante jeg ikke. Kom tilbake i morgen, ta med den røde fisken. Du skal få svar på alle dine spørsmål.” jeg så på leppene hennes. de myke, røde og fuktige leppene hennes. Jeg bare nikket og var fortapt i de grågrønne øynene hennes. Hun rygget litt bakover, hvor hun plutselig løp, tok sats og hoppet ned i frysedisken. Jeg så hvordan hun var på vei ned mot pizzaene og tenkte at dette her var for sært til å være sant, for plutselig så bare forsvant hun. Som om frysedisken var et hull, som hun hadde hoppet ned i. Jeg så ned i frysedisken men ikke noe var annerledes. Jeg tok en pizza med meg i tilfelle jeg blir sulten en gang. Damen var spor borte, og jeg tenkte at hun var en pasient på et pleiehjem eller noe lignende. Hun var den peneste jeg noen gang har sett. Og hadde hun ikke bare forsvunnet eller vært så rar, hadde jeg nok prøvd meg. Det kunne blitt noe. Jeg handlet det som sto på listen og dro hjem for å forberede meg.
Jeg våkner og kjenner at det er alt for tidlig. Noe i meg sier at nå er på tide å stå opp. Reiser meg opp og faller nesten sammen. Jeg gjesper og strekker meg en god stund, før jeg tusler inn på kjøkkenet og heller i meg et glass melk. Kvelden i går var vel ikke akkurat vellykket. Jeg fikk ikke hun jenta fra frysedisken ut av hodet. Jeg ente opp med å servere pizzaen jeg kjøpte, for mat klarte jeg ikke å lage. Det er så vidt ryddet i tilegg, så jeg måtte legge papp biter på de stolene som ikke var helt rene. Men det mest merkelig var jo at når første person kom og jeg gikk ut av kjøkkenet, var det ryddet og vasket der, og jeg fikk ros pågrunn av kjøkkenet. Alt gikk bra helt til pizzaen kom, etter det var stemningen litt på kanten og gjestene mine dro hjem ganske fort. Spesielt etter at det begynte å dukke opp katter på døren min. Nå sto jeg i kjøleskapsdøren og så på makrell i tomaten. Det er en fiks, og den er rød. Jeg ristet litt på hodet, dette kunne ikke fortsette. Etter at jeg møtte hun i går har jeg ikke tenkt på annet. Hun sa hun skulle møte meg der i dag. Jeg hadde ikke tenkt noe over det før jeg kom hjem. Mobilen min ringte, jeg skulle til å ta den, men så stoppet det. Jeg holdt mobilen min i hånda mens jeg lukket opp kjøleskapet og hentet sjokoladen som jeg kjøpte i går. Jeg lukket kjøleskapet, og oppdaget at jeg hadde glemt å kjøpe brød. Jeg løp ut og kom på at jeg hadde jo ikke kledd på meg ennå, men når jeg så på meg hadde jeg på meg klær jeg ikke viste jeg hadde en gang. Jeg løp til Rimi, men den var ikke oppe ennå. Klokken var bare 7 så jeg måtte til Kiwi. Jeg nølte litt, men jeg overbeviste meg selv til å dra. Hun var der ikke så tidlig, og hun var så pen at å se henne igjen fristet veldig. På veien til Kiwi, møtte jeg plutselig på en hund, den glefset mot meg og så ut som den virkelig hatet meg, den ville drepe meg, den hadde ikke øyene en gang, det var flammer og den begynte plutselig å løpe mot meg. Jeg sto der og bare så hunden løpe mot meg. Dette kan ikke være sant, og så hoppet hunden på meg, jeg ropte ”NEI” og prøvde å dytte hunden vekk. I det jeg kom nær hunden, eksploderte den. Det var blod over alt. Jeg var gjennomvåt med blod. Jeg lukket øynene mine hardt og tenkte at dette ikke var sant. Jeg åpnet det ene øyet og så. Så åpnet jeg det andre. jeg stirret, og så rundt meg. det var ingenting, ikke noe blod ikke noe hud fra hunden, ingenting. Jeg var også helt ren. Denne dagen begynte å skremme meg litt, men jeg fortsatte mot butikken. Jeg gikk rolig inn i butikken, og rett til brødhylla. Frysedisken unngikk jeg helt. Når jeg skulle betale, fant jeg ut jeg kunne like gjerne kjøpe litt pålegg så jeg gikk for å hente en salami. Plutselig sto jeg ved frysedisken. Jeg stivnet, for der sto hun. Vakker og slank. Røde leppene så like fuktige og mye ut. De glinset. Det virket som det brune håret hennes svaiet i vinden, selv om vi var inne.” der er du! Jeg har ventet. Har du med deg den røde fisken? Ja så bra, ta den ut av lommen nå og følg meg” før jeg fikk svart noe hoppet hun ned i frysedisken igjen og forsvant. ”vent” skrek jeg ” jeg har den ikke med, det er mobilen min.” jeg dro ut mobilen min, bare for å oppdage at det var makrell i tomaten. Jeg så på den og ante ingenting. ”hvor er mobilen min” tenkte jeg høyt. Plutselig ble det helt mørkt i butikken, og en mann sto der. en høy, svart mann med krøllete hår og en liten rar hatt på hodet. ”Du får ikke reddet verdenen din denne gangen. Nå er det ingen utvei, vet ikke hvordan man bruker porten en gang. ”ordene kom ikke fra munnen hans, men jeg hørte de allikevel. Han løp mot meg og slo meg i magen. Det føltes som om knyttneven hans gikk gjennom magen min og elektrosjokket innvollene mine. Jeg skrek og slo på han, plutselig kom det en ildkule ut av hånden min og traff han i ansiktet. Han svarte mannen hoppet tilbake, og håret hans var svidd. ” du kan noen triks ennå ser jeg, men du kan ikke beseire den mektige Ishamel.”. Jeg løp fra han og tviholdt på makrellen. Jeg prøvde å hoppe oppi frysedisken men jeg bare landet på pizzaen. Ishmael kom løpende etter meg med et stort sverd som glinset i mørket. Når han kom nærmere, så jeg at det var ikke at sverdet glinset, det ga fra seg lyn. Han svingte etter meg, men jeg dukket unna og løp videre. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg så på makrellen og forbante det. Jeg åpnet den opp og spiste innholdet. Nå skylder noen meg 50 kr. Plutselig kom alt tilbake. Hvem han var og for han var fra. Når ishamel kom løpende mot han med sverdet, løp jeg mot han, og hoppet mens jeg slo han i ansiktet med en knyttneve av flammer. Han føyk bakover og landet i melet, som førte til en stor sky av mel som omfavnet han. Jeg tente på melet og så han brenne inni det. Jeg sverdet som han hadde mistet og varmet det opp til det glødet. Ishamel skrek av smerte når jeg kom bort til han, og jeg så hvor svidd huden hans var, selv om fargen var lik som den pleide. ”Du kan prøve å ta over tronen min, men skal du gjøre det, får du passe på at jeg ikke dreper deg først” sa jeg og hugget av han hode. Hodet hans falt ned på bakken og trilte bortover bakken til føttene mine. Jeg løftet det opp å så det dypt inn i øynene. Plutselig eksploderte hodet, og kroppen til Ishamel ble til støv. Jeg snudde meg, og der sto hun, verdens vakreste dame, og min kone. Min dronning. ”Skal vi dra hjem nå?” sa hun oppgitt. Jeg nikket og hoppet opp i frysedisken.