Hm en ny historie faktisk. Kan være starten på en spennende ny historie, for jeg har en plan videre med denne hvis jeg klarer å fortsette. Venligst se bort i fra feil og sånn da^^
Håper den faller i smak.


The Wolf
Mørket hadde lagt seg, og jeg vandret gatelangs i den siste virkelige storbyen her på jorden. Samtidig, i bakhodet, løp jeg bortover rundt i en grønn og fyldig skog i sin beste alder, og jaktet på en merkelig firbent dyr med lange ører som, selvom jeg aldri har sett en selv, viste var en kanin. Et minne fra en tidligere tid. En bedre tid. Jeg fortsetter ned en sidegate, hvor rottene fyker av gårde, som om de var på et synkende skip. Smarte rotter. Jorden er som et synkende skip. Og da forsvinner rottene. I dette tilfellet menneskene. De fleste har forsvunnet. Til galaxer mange hundre lysår unna. Selvfølgelig er det mange igjen, men de beveger seg nesten aldri utenfor. Utenfor lukter det vondt. Hele planeten er blitt muggen. Det er tjukt lag av smog over hele byen. det lukter årgamle egg. Skitten by. Det har slik verden har utviklet seg. Hvordan menneskene har behandlet den. Det finnes ikke et eneste grønt sted på hele planeten. Et tre er som hentet ut av en myte. Enhjørninger er mer sansynlig å finne. Jeg vet om det mest, bare fordi jeg har hele min slekts historie i hodet. Lenger ned i gaten, kjenner jeg lukten av et menneske. Jeg blir litt satt ut, for har ikke luktet et menneske på noen uker nå. De pleier ikke å være så langt hjemmefra, hvis de i det hele tatt tar seg en tur ut. Og dette er en gutt. Han lukter vettskremt. Jeg er på vei bortover, når jeg kjenner hvor skitten han lukter. Han må være alene og ikke ha noe sted å bo. Jeg går bortover til han, for å se hva som er i veien. Når jeg nærmer meg han, ser jeg at han er radmager. Han kan ikke ha spist på mange dager, og han har djevelens skitt på seg. Plutselig ser han på meg, sperrer øynene opp og løper av gårde. Burde sett det komme. De fleste reagerer når en ulv stirrer rett på de. Ja, det stemmer. Det er en ulv jeg er. Den siste av mitt slag. Det finnes ingen andre ekte fullblods ulver. Selvsagt finnes det bastard ulver, og halvblods, men disse er på nivået til en hund. De har ikke en gang andre tanker en sine egne. Vi har dødd, på grunn av hvordan denne planeten har blitt. De fleste av oss klarte ikke å tilpasse oss. Og de som klarte å overleve, ble fort drept eller utsultet av livet i byen. Ulver er ikke skapt for å bo i en by. Og nå er jeg den eneste som er igjen av alle ulvene som en gang løpte fritt i skog og mark. Og jeg har hver eneste tanke, minne og opplevelse fra hver eneste ulv som noen gang har eksistert. Slikt forsvinner ikke når en ulv dør, men vi deler alt. Gutten fikk meg til å tenke på en gang vi fant en sliten, redd og skitten ulvevalp, fra en annen rivaliserende klan. Men dette ristet jeg vekk. Det var ikke meg. Nå var jeg i en by, i en gate og prøvde å finne mat. For å unngå slike mistforståelser, for det er ikke alltid like lett å skille min egne minner med de andres, så prøver jeg å leve i nuet. Fokusere på det jeg gjør. Og nå skal jeg ha mat. Blir vel en uforsiktig rotte i kveld også. Jeg fortsetter nedover gaten. Jeg hoster litt, på grunn av smogen kom ned i halsen. Lenger nede ser jeg noen rotter, så jeg sniker meg mot de litt uentuastisk, men klarer allikvell å fange en. Jeg spiser den, og prøver å ikke brekke meg. Den smaker gammel kloakk. Jeg går videre . Fortsetter med å overleve.

En liten novelle

Den Ene Dagen

Klokka ringte, solen kom glidende opp fra horisonten og ingen i nærheten rørte seg. Løvene lå og snork-knurret i klippen sin, antilopene koste seg på slettene og alle dyrene lå egentlig bare og latet seg. I dag var fridagen, og den skulle ingen ødelegge. En diger pote knuste klokken i det den skulle trykke på snooze. Ingen brydde seg, alle lå og sov, snorket og hadde det helt fint. Etter noen minutter reiste Gustav, potens eier, seg opp og strakk ut ryggen og bena. Han klarte ikke å sove mer, så han kunne egentlig bare finne seg noe å spise. I år hadde de husket å holde av litt kjøtt. For dagen i dag var spesiell. Dagen hvor alle har fri, ingen dreper, og ingen blir spist. Det har det blitt en unison enighet om. ”Jeg får kaste i meg litt sebra før jeg stikker” sa Gustav til seg selv. Han gikk bort til et av sebrastykkene og gulpet det i seg. Han gadd ikke å finne seg et stykke som var friskt eller mørt en gang, bare tok det første han fant. Han ville ikke la noe forsinke han. Gustav skulle møte Johnny i dag, en av Gustavs mest intime venner, en venn han bare får møtt en gang i året. Johnny er nemlig en Antilope og det medbringer visse komplikasjoner, men en gang i året, kunne de trosse stereotypene, og faktisk møte hverandre uten skjeve blikk, og Gustav slapp å føle seg presset til å spise han. De skulle møtes ved Solens Angrende Nedstigning borte ved den Smale Elv. Det faste møtestedet når det var mulig. Gustav gikk sakte, ingen vits å stresse. Dagen er enda tidlig og han har ennå til gode å se et annet dyr. De fleste sover langt over solens høyeste punkt, og selv da vandrer de sjeldent langt fra hjemmet. dyr drar som oftest bare ut for å spise eller bli spist, men ikke på denne dagen. Det var en pause i det travle livet til savannenes vesener. Denne dagen har eksistert i 10 år nå, og han var selv en av grunnleggerne. En dag hvor alle kunne slappe av, uten å tenke på å bli spist eller drepe et forsvarsløst dyr. Han hadde jobbet hardt for å få det til, og det hadde blitt en suksess. Han kjente smilet til de gamle kongene inni seg. Solen varmet opp pelsen hans og han følte seg vel. Dette var dagen hvor alt hans harde arbeid ga frukt og han så hvor god den frukten kunne være. Han kjente gresset stikke mellom potene, og kile han. Skrittene hans hadde sakte men sikkert økt hastigheten, han merket hvordan det kriblet litt i magen. Litt lenger borte så han en sikkelse vandre mot samme sted som han selv var på vei Det var nok Johnny. Hvem ellers er ute og vandrer så tidlig. Gustav begynte plutselig å løpe, før han stoppet, kremtet litt og fortsatte med å gå. Er ikke vits å virke for ivrig heller. Det tok ikke lang tid før han så at det var Johnny. En vakker, staut og pen antilope. Gustav ble kjent med Johnny for 12 år siden, og er en av hovedgrunnene til at han tok initiativet for å lage denne dagen. Han ville møte Johnny og dette var eneste mulighet. De møttes en dag når Gustav var ute og vandret. Han trengte jo ikke å jakte for det gjorde løvinnene så han hadde bare gått rundt omkring på savannen når han plutselig ved vannhullet så dette praktfulle dyret. Du kan nesten kalle han episk. Gustav ble bergtatt ved første syn. Når Gustav så på Johnny, fikk det han til å føle seg som en liten kattepus. ”Hei katt” sa Johnny med sin myke stemme. Gustav kjente grøsningene gjennom hele kroppen. Dette skjedde alltid første gang de møtes. ”Hei sau” svarte Gustav ertene ettersom antiloper er i slekt med sauene. Johnny smilte til han og de gikk bortover savannen, bort til det hemmelige stedet deres. ”du pleier ikke å møte opp så tidlig Gustav, noe som plager deg?” Gustav så på Johnny, og han smeltet helt, det var ikke slik han ville dette skulle gå. Hvordan skal han klare det når Johnny så på han med de øynene. ”Eh… nei da Johnny, jeg klarte bare ikke å sove lenger, du kjenner meg, dette møtet er årets høydepunkt for meg.” Johnny gikk helt til opp til siden av Gustav og beit han forsiktig bak øret. Gustav kjente at potene hans ble til gele. Han vet ennå hva som får meg til å smelte. Selv etter 11 år. De så hverandre dypt inn i øynene, før Gustav sleiket Johnny på nesen, og løp. ”du klarer ikke å fange meg” Ropte han til Johnny, selv om det var langt i fra sannheten, Johnny hadde løpt fra en gepard en gang. Mens Gustav løp, fikk han tid til å tenke uten å se på Johnny. I dag måtte han si at de ikke kunne møtes mer, løvinnene fra klippen, har begynt å få mistanke, og han har ikke råd til å miste støtten deres, hvertfall ikke når Freddy, latinoløven fra helvete, har begynt å vandre rundt grensene. Dette kommer til å bli en vanskelig dag. Plutselig kjenner han noe nappe i halen hans. Han ser Johnny løpe rett bak han, og later som han ikke klarer å holde følge. Johnny er nydelig. Gustav kremtet når han skjønte hvor Johnny ville hen. Johnny så på han. ”det er noe, jeg ser det på deg. Fortell onkel sau hva det er” Gustav svelget. ”Vi kan ikke møtes lenger” det ble en lang stillhet. Gustav svelget og tvang tilbake tårene. Johnny reiste seg opp til sin fulle størrelse. Gustav skalv enda mer, og hjertet begynte å banke fortere. Johnny var så praktfull så enestående. ”Hvordan skal jeg klare å holde meg unna dette her”? Tenkte Gustav, Johnny som kunne få deg til å male som en pusekatt bare ved å blunke. For og ikke å snakke om sexen. ”Hvorfor? Tør du ikke mer, feiger du ut nå? Tør du ikke satse på kjærligheten vår? Jeg kan når som helst droppe alt jeg har og bli med deg, men du tør ikke en gang å bli sett offentlig med meg!” Den prektige antilopen gikk bare fram og tilbake. Gustav kjente igjen humøret hans. Dette endte aldri bra. Gustav bare løp vekk. Vekk fra Johnny og tilbake til klippen sin. Johnny bare sto der og så Gustav løp av gårde. Tårene rant og bakken ble fuktig. Når han kom tilbake, spurte Kaia, en av løvinnene om hvordan dagen hadde vært. Han bare knurret og gikk inn for å legge seg. Han visste allerede at han kom til å møte opp igjen neste år. Akkurat som han visste at det ville Johnny også. Kjærlighet er en underlig ting.

What?

i dag har jeg jobbet, og ligger hjemme i sengen min^^ deilig å være hjemme egentlig. Det har blitt hjemmet mitt dette her nå, er her jeg vil når jeg skal hjem, så det er deilig. hm i dag skal dere faktisk få en historie her. selvom dere har kanskje lest den før. men sånn er det.

Frysedisken
Jeg våkner med et gjesp, og kjenner magen rumler. Jeg reiser meg opp av sengen, og vandrer ut til kjøkkenet. Det er ikke vits å kle på seg, for det er ingen andre. Når jeg kommer inn på kjøkkenet angrer jeg med en gang at jeg kom hit. Jeg har ikke tatt oppvasken på 2 uker nå, og jeg fikk tom for bestikk og tallerkener for en uke siden. Det er strødd med biter av papp, som jeg har brukt som tallerken. Magen rumler igjen, og jeg går til kjøleskapet. Jeg åpner døren og ser inn og oppdager at det er helt tomt, unntatt en gammel makrell i tomat, som jeg ikke aner hvor kommer fra for jeg liker ikke makrell i tomat, og har aldri kjøpt det. Jeg begynner å lure på om noen har lagt den der for å være morsom. Den har hvertfall ligget der en god stund. Minst 1 år. Men jeg kaster ikke noe jeg ikke har kjøpt selv. Jeg lukker kjøleskapet og åpner skuffen med seigmenn. Det er det som får bli frokosten. Jeg skyver pappen vekk fra stolen og oppdager at det er muggen leverpostei på setet. Jeg motstår fristelsen av å legge meg igjen. Jeg tar opp en papp bit, tørker hånden litt over ene siden, og legger den ned på leverpostei biten. Så setter jeg meg ned og spiser seigmenn og damene mine. jeg lar de ha sex med hverandre, hvor plutselig det dukker opp en skrikerunge også. Til slutt spiser jeg hele familien. Jeg sukker i det jeg ser på klokken. Jeg må ned til butikken å kjøpe mat. i kveld får jeg gjester, og det må ryddes før de kommer, og maten må handles først. Jeg kler på meg og går ut av leiligheten min. Når jeg står ute på fortauet, begynner jeg å fundere på hvilken mat butikk jeg skal handle på. Rimi er jo nærmest, men Kiwi er jo kulere. Og har penere damer. Er lenge siden jeg har sett damer, så kiwi blir det. Jeg går bortover veien og plystrer på en note jeg hørte på radioen for noen dager siden. Jeg har ennå ikke fått den ut av hodet. Jeg knar tiningen min hardt mens jeg prøver å tenke på noe helt annet. Plutselig kjenner jeg noe klissete på ene fingeren min, og når jeg tar den vekk fra tinningen, henger det noe svart, slimete noe der. den blir lenger og lenger mens den henger der, og det kan nesten se ut som det er noter. Jeg rister det av meg og fortsetter videre. Når kiwi begynner å vise seg i horisonten, husker jeg handlelappen som henger på kjøleskapet. Jeg hang den der i går for å være sikker på at den ikke ble glemt. Når jeg står på gaten her, husker jeg at den hang der, men jeg var for sulten til å tenke over hva det var. ”faen” mumler jeg i det jeg putter hendene mine ned i lomma mi. Jeg kjenner det ligger en papirbit der nede, og tar den ut for å se hva det er for noe. Jeg ser på lappen og blir litt forvirret. Det er jo handlelappen, men jeg tok den jo ikke med. Jeg ser på den litt til, før jeg går videre. Jeg har den, og det er det som er viktig. Når jeg kommer inn i butikken legger jeg merke til at tonen jeg hadde på hjernen er borte, og jeg blir litt gladere. Jeg tar meg en handlevogn og ser på første objekt på listen. Melk. Jeg begynner å trille bortover gulvet. Jeg ser frysedisken nærme seg og jeg fikk plutselig lyst på pizza. Jeg sakker farten litt, for en dame kommer mot meg. hun ser meg rett i øynene, og jeg får sjokk. Hun er den peneste damen jeg noen gang har sett. Det må ha vært noe med måten jeg så på henne for plutselig stopper hun og ser nøye på meg. ansiktet hennes er bare centimeter fra mitt, og de blodrøde leppene hennes berører nesten mine. Leppene mine beveger seg sakte mot hennes, før hun plutselig trekker seg tilbake og roper ” Der er du! Har du tatt med deg Den Røde Fisken?” jeg ser på henne, ser bak meg hvor det er ingen, jeg ser på henne igjen. enten er hun gal, eller så snakker hun med meg. ”Jeg vet ikke hva du snakker om, men jeg må gå nå” jeg vil egentlig ikke gå, hun er så pen, hjertet mitt hamrer hver gang hun blunker, og slikker seg på leppene. Jeg begynner å gå forbi henne, men hun holder igjen vognen min. ”De sa du kanskje ikke viste hvem du er, men at det var så ille ante jeg ikke. Kom tilbake i morgen, ta med den røde fisken. Du skal få svar på alle dine spørsmål.” jeg så på leppene hennes. de myke, røde og fuktige leppene hennes. Jeg bare nikket og var fortapt i de grågrønne øynene hennes. Hun rygget litt bakover, hvor hun plutselig løp, tok sats og hoppet ned i frysedisken. Jeg så hvordan hun var på vei ned mot pizzaene og tenkte at dette her var for sært til å være sant, for plutselig så bare forsvant hun. Som om frysedisken var et hull, som hun hadde hoppet ned i. Jeg så ned i frysedisken men ikke noe var annerledes. Jeg tok en pizza med meg i tilfelle jeg blir sulten en gang. Damen var spor borte, og jeg tenkte at hun var en pasient på et pleiehjem eller noe lignende. Hun var den peneste jeg noen gang har sett. Og hadde hun ikke bare forsvunnet eller vært så rar, hadde jeg nok prøvd meg. Det kunne blitt noe. Jeg handlet det som sto på listen og dro hjem for å forberede meg.
Jeg våkner og kjenner at det er alt for tidlig. Noe i meg sier at nå er på tide å stå opp. Reiser meg opp og faller nesten sammen. Jeg gjesper og strekker meg en god stund, før jeg tusler inn på kjøkkenet og heller i meg et glass melk. Kvelden i går var vel ikke akkurat vellykket. Jeg fikk ikke hun jenta fra frysedisken ut av hodet. Jeg ente opp med å servere pizzaen jeg kjøpte, for mat klarte jeg ikke å lage. Det er så vidt ryddet i tilegg, så jeg måtte legge papp biter på de stolene som ikke var helt rene. Men det mest merkelig var jo at når første person kom og jeg gikk ut av kjøkkenet, var det ryddet og vasket der, og jeg fikk ros pågrunn av kjøkkenet. Alt gikk bra helt til pizzaen kom, etter det var stemningen litt på kanten og gjestene mine dro hjem ganske fort. Spesielt etter at det begynte å dukke opp katter på døren min. Nå sto jeg i kjøleskapsdøren og så på makrell i tomaten. Det er en fiks, og den er rød. Jeg ristet litt på hodet, dette kunne ikke fortsette. Etter at jeg møtte hun i går har jeg ikke tenkt på annet. Hun sa hun skulle møte meg der i dag. Jeg hadde ikke tenkt noe over det før jeg kom hjem. Mobilen min ringte, jeg skulle til å ta den, men så stoppet det. Jeg holdt mobilen min i hånda mens jeg lukket opp kjøleskapet og hentet sjokoladen som jeg kjøpte i går. Jeg lukket kjøleskapet, og oppdaget at jeg hadde glemt å kjøpe brød. Jeg løp ut og kom på at jeg hadde jo ikke kledd på meg ennå, men når jeg så på meg hadde jeg på meg klær jeg ikke viste jeg hadde en gang. Jeg løp til Rimi, men den var ikke oppe ennå. Klokken var bare 7 så jeg måtte til Kiwi. Jeg nølte litt, men jeg overbeviste meg selv til å dra. Hun var der ikke så tidlig, og hun var så pen at å se henne igjen fristet veldig. På veien til Kiwi, møtte jeg plutselig på en hund, den glefset mot meg og så ut som den virkelig hatet meg, den ville drepe meg, den hadde ikke øyene en gang, det var flammer og den begynte plutselig å løpe mot meg. Jeg sto der og bare så hunden løpe mot meg. Dette kan ikke være sant, og så hoppet hunden på meg, jeg ropte ”NEI” og prøvde å dytte hunden vekk. I det jeg kom nær hunden, eksploderte den. Det var blod over alt. Jeg var gjennomvåt med blod. Jeg lukket øynene mine hardt og tenkte at dette ikke var sant. Jeg åpnet det ene øyet og så. Så åpnet jeg det andre. jeg stirret, og så rundt meg. det var ingenting, ikke noe blod ikke noe hud fra hunden, ingenting. Jeg var også helt ren. Denne dagen begynte å skremme meg litt, men jeg fortsatte mot butikken. Jeg gikk rolig inn i butikken, og rett til brødhylla. Frysedisken unngikk jeg helt. Når jeg skulle betale, fant jeg ut jeg kunne like gjerne kjøpe litt pålegg så jeg gikk for å hente en salami. Plutselig sto jeg ved frysedisken. Jeg stivnet, for der sto hun. Vakker og slank. Røde leppene så like fuktige og mye ut. De glinset. Det virket som det brune håret hennes svaiet i vinden, selv om vi var inne.” der er du! Jeg har ventet. Har du med deg den røde fisken? Ja så bra, ta den ut av lommen nå og følg meg” før jeg fikk svart noe hoppet hun ned i frysedisken igjen og forsvant. ”vent” skrek jeg ” jeg har den ikke med, det er mobilen min.” jeg dro ut mobilen min, bare for å oppdage at det var makrell i tomaten. Jeg så på den og ante ingenting. ”hvor er mobilen min” tenkte jeg høyt. Plutselig ble det helt mørkt i butikken, og en mann sto der. en høy, svart mann med krøllete hår og en liten rar hatt på hodet. ”Du får ikke reddet verdenen din denne gangen. Nå er det ingen utvei, vet ikke hvordan man bruker porten en gang. ”ordene kom ikke fra munnen hans, men jeg hørte de allikevel. Han løp mot meg og slo meg i magen. Det føltes som om knyttneven hans gikk gjennom magen min og elektrosjokket innvollene mine. Jeg skrek og slo på han, plutselig kom det en ildkule ut av hånden min og traff han i ansiktet. Han svarte mannen hoppet tilbake, og håret hans var svidd. ” du kan noen triks ennå ser jeg, men du kan ikke beseire den mektige Ishamel.”. Jeg løp fra han og tviholdt på makrellen. Jeg prøvde å hoppe oppi frysedisken men jeg bare landet på pizzaen. Ishmael kom løpende etter meg med et stort sverd som glinset i mørket. Når han kom nærmere, så jeg at det var ikke at sverdet glinset, det ga fra seg lyn. Han svingte etter meg, men jeg dukket unna og løp videre. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg så på makrellen og forbante det. Jeg åpnet den opp og spiste innholdet. Nå skylder noen meg 50 kr. Plutselig kom alt tilbake. Hvem han var og for han var fra. Når ishamel kom løpende mot han med sverdet, løp jeg mot han, og hoppet mens jeg slo han i ansiktet med en knyttneve av flammer. Han føyk bakover og landet i melet, som førte til en stor sky av mel som omfavnet han. Jeg tente på melet og så han brenne inni det. Jeg sverdet som han hadde mistet og varmet det opp til det glødet. Ishamel skrek av smerte når jeg kom bort til han, og jeg så hvor svidd huden hans var, selv om fargen var lik som den pleide. ”Du kan prøve å ta over tronen min, men skal du gjøre det, får du passe på at jeg ikke dreper deg først” sa jeg og hugget av han hode. Hodet hans falt ned på bakken og trilte bortover bakken til føttene mine. Jeg løftet det opp å så det dypt inn i øynene. Plutselig eksploderte hodet, og kroppen til Ishamel ble til støv. Jeg snudde meg, og der sto hun, verdens vakreste dame, og min kone. Min dronning. ”Skal vi dra hjem nå?” sa hun oppgitt. Jeg nikket og hoppet opp i frysedisken.

Lenge siden:P

hehe lenge siden nå ass:P har bare ikke orket jeg, så det har rett og slett ikke vært tid:P men men, jeg så en utrolig søt og film i går kveld^^ Once:O super bra. herlig herlig altså. :D

Ekte pedofili i ordets rette forstand er det ingenting i veien med

Beklager

Vel vel vel, jeg beklager, men bloggen min ble litt forsinket ja:P og det kommer ikke morro saker i dag heller:P orker ikke, og skal på jobb snart. så kanskje etter jobb men tviler:P skal prøve å gi bloggen min mer oppmerksomhet fra og med i morgen:P

7. desember

Oj Oj, hadde ting vært litt anderledes så hadde i dag vært en litt spesiell dag:P men den gang ei.
Så, jeg sitter i min leilighet med min kjære roomate, Pia og snakker om Hotte Elixia jenter. Rart med det, hvordan jenter som jobber på treningsstudio er hotte, men ikke alle da. Men alle har en viss grad av hotthet, selvom man må lete litt lenger på noen.

Pia er i julestemning(som vanlig) så det blir vel snart Gløgg/kaffe og litt Polarekspressen. Hun må få det litt koselig før hun skal bli skremt sønder og sammen av en skrekkfilm senere^^ jeg er ikke ond heller. Jeg skal kanskje bake litt i dag. Boller og kanelboller, som er godt og godt men får se om jeg orker, og skal KAANSKJE trene i dag også, men det kommer ann på om vi orker.

I går var jeg helt alene. Jeg loket egentlig bare på pc min, jeg så på 2 filmer og et standshow. Henholdsvis. Alice in wonderland Xrated musical, Walk Hard: The Dewey Cox story og Jeff Dunham A Super Christmas Special. også så jeg på ting på nettet og kanskje en serie, men husker ikke helt. La meg ganske sent ja. Jeg er ganske fornøyd med meg selv at jeg har begynt å se på filmer igjen, siden det har vært en liten tørke på den fronten, men nå har jeg lastet ned mange filmer jeg vil se så jeg skal være flink å se på de. Mindre serie, mer film og og mer skriverier. Skal fortsette på min Zombie/ninja historie, og se hvor den fører meg hen. Jeg drakk Soyasjokolade melk, som er noe av det beste jeg har smakt noengang, så det kommer til å være fast inventar for meg framover. I dag skal jeg spise suppe til middag, for jeg er sunn og har sunne tendenser til tider.

Jobb i morgen. Blæh, men har hatt fri/Syk nå i noen dager så gjør ikke så mye.

Jeg vet dere er skuffet at det ikke var noe pedofili denne gangen heller. men det kommer! faen heller dere må være litt tålmodige. Enten senere i kveld ELLER i morgen. Det lover jeg.

Det kommer sikkert mer senere i dag uansett. Dikt eller skriverier eller annet morro^^ ses senere my PEEEPS^^

Andre gangen

Her kommer et lite natt innlegg fordi jeg føler at det trengs^^
Hva jeg har gjort i dag er ikke så mye. Jeg har hentet min mp3 spiller, hatt litt besøk og ellers bare loket. Er ikke så mye som skjer. Jeg har hatt det relativt bra i dag, og føler at alt kommer til løse seg til slutt. Pedofili innlegget mitt kommer snart, dere som venter på det:P har lest meg opp, og føler at jeg er inne på noe. Kommer til å bli spennende. Før dere får lest det, syns jeg
dere kan tenke litt på, Hva betrakter dere som pedofili? Er pedofili bare negativt? er Pedofili er valg? Er det en Psykisk lidelse? tenk på pedofili alle sammen og se hva skjer^^

Alt er ikke som det skal, når alt er riktig
Du vet ikke alt som skjer, hvor man vet alt
Det er ikke lett, når alt gjøres så enkelt
Hvorfor vet man ikke alt, hvor alt er å vite
Borte vekk kan man være, når alt finnes



uff et lite spontan dikt der. ikke fordøm meg fordi jeg er en dårlig dikter:O det bare ble sånn.

Jeg har ennå ikke helt bestemt meg for hvilken retning denne bloggen her skal ta, så hver tålmodig mens den finner veien. Tenk på den som barnet ditt, hvor du finner ut at han hører på techno, du får bare være tålmodig, og finne ut at han vil forkaste dette, begynne å høre på bra musikk. er ikke sikkert det vil skje, men man kan håpe, og en foreldres kjærlighet er at man vil elske barnet forde^^